Rullebrett å stikk’a på
Pappa kjefter huset fullt, mamma er så utslitt
Jeg blir nektet alle ting, sku’ tro jeg var en kudritt.
Pappa skriker: “Ha’kke tid” og mamma klager: “Ha’kke råd!”
Skulle hatt et supersonisk rullebrett å stikk’a på.
Det er gørr på skolen og det regner våte katter.
Alt jeg gjør i klassen, blir til fnis og ekkel latter.
Ingen ringer, ingen melder, ingen snakker til meg nå.
Skulle hatt et supersonisk rullebrett å stikk’a på.
Lillebror har bursdag, men jeg har jo ingen gave.
Ingen penger, ingen planer – ingenting å lage.
Alle jubler bursdagssanger, jeg kan ikke juble nå.
Skulle hatt et supersonisk rullebrett å stikk’a på.
Rommet mitt er kaos, jeg må gjøre gørre lekser.
Søppelet må tømmes og den bikkja står og glefser.
Ingen frihet, ingen chill og alt jeg gjør, går helt i stå.
Skulle hatt et supersonisk rullebrett å stikk’a på.
Foryngelse
Mamma har fått nye pupper,
det er inn i hennes gjeng.
Men det hjelper veldig lite,
hun er fortsatt altfor streng.
Pappa som var grå og skallet,
har fått sveis med speilblank glans.
Men han stresser på som alltid,
inni bobla som er hans.
Selv om de har gjort seg unge,
maser de omtrent som før:
Husk nå lekser! Rydd på rommet!
Samme gnålet til de dør.
De bør ta en ny behandling,
sjekke hodet rett og slett,
grundig rengjøring av hjernen,
fjerne støv og skitt og fett.
Men det interesserer ikke,
nei, de våger ikke det.
Utenpå vil de bli unge,
inni vil de kun ha fred.
Skjer ikke her
Det er krig, jeg er redd.
Det er storm, det er flom,
det er ville vulkaner og sult.
Det er jordskjelv og brann,
det er mange på flukt
og uskyldige barn blir forfulgt.
Men hos oss er alt bra.
Vi kan leke som før.
Ingen tror visst at krisen er nær.
Jeg lurer jo litt på om pappa har rett
når han sier: Det skjer ikke her.
Kan vi stole på det,
at pappa har rett?
Kan vi leve helt trygt slik som før?
Kan vi roe oss ned,
ha det fint rett og slett
mens så mange der ute nå dør?
Kan vi leke vår krig, bare drepe på tull
mens de andre på ekte må slåss?
Tenk om alle foreldre til barn kunne si:
Nei, det blir aldri krig her hos oss.
Den kuleste Kid’en
Den kuleste kid’en på skolen vår her,
er Cato og alle kan se det.
På måten han går på, på hår og på klær,
han er bare kul og han vet det.
Han er ikke vemmelig, men spesiell.
med øyne så smale og lure.
Han har en magi og han digger seg selv,
der han trikser med ball bort’ ved skuret.
Han skulker og skrøner, er ofte helt blakk,
men likevel har han det meste.
Og mange på skolen vil ligne på ham,
det mislykkes helt for de fleste.
Han banner og bråker og gugger og ler,
han sprenger hver grense og ramme.
Vi frykter ham litt, men om Cato forsvant,
ble nok skolen vår ikke den samme.